Det er noe som skjer med oss, dette landet, disse menneskene, når vi får høre at noen blir rammet av det som overhode ikke skal skje noen familie. Vi står sammen i tunge tider, vi setter oss på sengekantene til de som opplever deres livs største mareritt, vi trøster, bryr oss, engasjerer oss og vi trosser regnet for å gå på leting etter en 16 år gammel jente.
Det er over 1 år siden vi sto sammen mot terror, og sto sammen for å støtte alle de som var rammet av det som aldri skulle skje Norge. Nå står vi her igjen. Kanskje ikke hele landet, men i hvertfall over 700 personer på Oslos østkant.
I pøsende regn og grått vært som dagene etter den 22.juli, står vi igjen sammen med våre kjente og kjære for å få vite hvor vi skal lete. Noen sendes til Nittedal, noen til Bygdøy, noen til Fornebu-landet, noen til østmarka og noen sendes helt ut til Nesodden. Stedene er mange og områdene er store, men vi leter alle etter det samme. En 16 år gammel jente på 170 cm, med dongerishorts, blå hettegenser, grå singlet, et gullsmykke med fjær, en brun veske, brunt hår og med blå øyne.
I et ellers så lite land blir alt plutselig så veldig stort. I hvertfall mye større enn ei lita jente på vei hjem til mor og fars trygge armkrok. I et lite land, langt nord blir nå alt så veldig stort. Hver busk, hver sti, hver parkeringsplass, hver skog. Men selv om områdene er mange og store er håpet og troen enda noen ganger større.
Hele Norges nabojente
Sigrid Giskegjerde Schjetne, hele Norges nabojente, er der ute et sted. Vi vet såpass. Vi vet bare ikke helt hvor og vi må bare aldri glemme!
“Hva er det vi aldri må glemme? Det er hva et liv er. Hva et par lysende jente øyne, fulle av glede er. Det er hva latter er. Det er det vi aldri må glemme.”
Når jeg nå skriver dette tenker jeg på min egen lillesøster. Hun blir 16 år om to år. Skal noen kunne gjøre noe sånt med henne? Stjele henne fra oss uten å legge igjen noen ledetråd. Stjele henne fra målet som hun skal dekke som keeper på fotballbanen. Stjele henne fra skiene som er på vei innover i skogen. Skal noen kunne stjele henne fra familien som sitter og ser på tv en rolig søndagskveld?
Nå etter 5.8.2012 er det bevist at slike tyveri kan skje, også her i Norge. Og tyven… tyven lever midt blant oss.
Tro, håp og kjærlighet!
Det er nå gått fire døgn siden Sigrid sporløst forsvant, men det letes og det letes. Ikke bare av oss i Oslo, men av personer i hele landet.
Selv har jeg vært med å lete. Nei, jeg kjenner henne ikke, men har mange venner som kjenner henne godt. I tilegg bor hun bare 10-15 minutter unna med sykkel. Det er noe inni meg som gjør at jeg ikke klarer å sitte hjemme, samtidig som Sigrid er der ute et sted og helikoptrene svever over taket på huset mitt. Jeg må ut! Blir på en måte trukket ned mot østensjø skole av mitt eget, 17 år gamle hjerte, for å lete etter jenta som er året yngre enn meg som plutselig bare ble borte. Og jeg er ikke alene. Jeg leter med over 700 andre!
Tro håp og kjærlighet. 3 store ord om en nasjon, en familie og en ung jente fra Østensjø, øst i Oslo. Tydeligvis vet alle om disse tre ordene, og at størst av alt er kjærligheten. Det er kanskje derfor vi i Norge gjør sånt? Stiller opp for hverandre når noen opplever forferdelige ting, trøster, engasjerer oss, hjelper og er der i tunge stunder.
Sigrid Giskegjerde Schjetne. Uansett hvor hen du nå måtte være så finner vi deg. Kanskje ikke i dag, og ikke i morgen, men vi finner deg! Tro meg!
- Martin Jutkvam!
Vakkert skrevet og rett!
Tusen takk! Del det gjerne videre!
Det var veldig fint skrevet av deg og jeg håper, som alle andre, at Sigrid snart får komme hjem til der hun hører hjemme: Hos familien sin
Helt utrolig skrevet! Så flink du er
Ære være deg så flott skrevet og rett fra hjertet <3 Takk for å få lese det Martin. Måtte sigrid få komme hjem.
Selvfølgelig trekkes det inn 22.juli … Det har lite eller ikke noe å gjøre med denne saken. At folk rundt saken leter er fordi dette er en jente det ikke går an å ikke like. Hun er herlig! Ikke tenk på 22.juli ift denne saken .
Hei på deg! Tror du har missforstått litt! Har ikke nevnt 22.juli i noen annen setting en samholdet og fellesskapet de dom leter nå viser! Vi står sammen i en tøff tid. Det var det vi gjorde den grå dagen i juli 2011 også! Derfor har jeg nevnt 22.juli. Kjenner mange som var på utøya og er selv AUFer så vet jo at det ikke er noe vits å sammenlikne. Men det jeg hintet til var fellesskapet, åpenheten, kjærligheten og engasjementet til nasjonen Norge når noe tragisk rammer oss!
Utrulig fint skreve! Håpe virkelig at de finner ho i live!
<3 flott skrevet Martin!!!
Utrolig fint skrevet! Ble skikkelig rørt og håper virkelig at Sigrid blir funnet nå, er fælt at noe som dette skal skje i lille Norge. Tro, håp og kjærlighet, finne ord som aldri må forsvinne og som alle burde ha med seg. Godt å se at det finnes så mange som faktisk lever med disse ordene, det gjør oss sterkere i vanskelige situasjoner.
Nydelig skrevet, ble virkelig rørt. Håper så virkelig at hun kommer tilbake, selvfølgelig i god behold.
Om du hadde koblet inn 22 juli her, ville det selvfølgelig ikke vært særlig rart eller galt. Sigrid sin fetter ble faktisk skutt og drept på Utøya for ett år siden, og at to flotte familier blir rammet med to så store tragedier på et år er jo helt forferdelig. Mine tanker går til familien, sender over tro, håp og kjærlighet til dem alle.
Tusen takk! Nevnte 22.juli fordi det var en tid vi sto sammen i fellesskap noe som vi igjen viser!